Hallo, kjære venner!

Mange i dag har snakket om folkemordet som pågår nå i Gaza. Jeg har derimot lyst til å fokusere litt mer på hva Israels historie kan fortelle oss om deres rolle i dag, og hva dette igjen kan fortelle oss om hvordan vi bør handle.

Allerede i 1917 uttrykte den britiske regjeringa sympati for sionistprosjektet gjennom Balfour-erklæringen – et prosjekt som i hovedsak hadde startet med sionisten Herzl sin sionistiske aktivitet i Europa og England, og super-rikingen Edmond Rothschild sine aktiviteter i Palestina fra 1880-tallet. I 1922 ble Palestinamandatet vedtatt i The league of nations, hvor Storbritannia eksplisitt viet seg til å bygge en Jødisk stat i Palestina, gjennom å tilrettelegge for innvandring og å hjelpe sionistene å bygge egne institusjoner. Det samme var ikke tilfelle for Palestinere – en palestinsk stat var ikke engang nevnt!

Et britisk dokument i 1939 anerkjente at mer enn 300 000 jøder hadde flyttet til Palestina siden Palestinamandatet, som økte den jødiske populasjonen, som allerede bestod av mange innvandrere fra den første og andre Alija til 450 000. Den jødiske populasjonen utgjorde da ⅓ av den Palestinske populasjonen. Opp gjennom Israels historie, både før og etter opprettelsen i 1948, kom det store innvandringsbølger inn til Israel. Cirka 3,2 millioner jøder har flyttet til Israel etter opprettelsen i 1948!

Israel er altså et produkt, ikke av jøder som bodde i Palestina i mange generasjon før sionismen kom til, men jøder som kom fra Europa og Amerika.

I 1936 begynte England å ansette militante sionistiske organisasjoner som Haganah, som ble den viktigste paramilitære organisasjonen i Nakba og var selve forløperen til IDF, fordi Palestinere gjorde opprør mot den britiske okkupasjonen. England ga dem våpen og militært utstyr, og ikke minst militær trening fra britiske styrker!
Og vi ser dette videre i historia til Israel: Israel fikk massevis av militær hjelp og bistand fra europeiske land og USA — bistand som fortsetter til denne dag, men som jeg ikke har tid til å ta for meg her i store detaljer.

Uansett: Hva forteller denne Historia oss? Den forteller oss: myten om Jødenes nasjonsbygging er nettopp det: en myte, og en myte med lite realitet.

Hva er bildet i dag?

En studie i 2003 viste at israelske selskaper som var kontrollert av utenlandsk kapital sto ansvarlig for:

• 81% av produksjonen av elektriske komponenter

• 53% av produksjonen av elektronisk kommunikasjonsutstyr

• 20% av verdi skapt i den israelske byggebransjen

• 40% av software and Research and Development output

Det er sannsynlig at disse tallene er like i dag også.

Dette er blant de mest kritiske sektorene i enhver økonomi, og utenlandsk, vestlig kapital, har en enorm rolle i flere av disse! Tenk hvor viktig produksjonen av elektroniske komponenter og kommunikasjonsutstyr er i militære sammenhenger! Israel får 3 milliarder dollar av USA årlig til militært bruk, og får enormt hjelp med å utvikle teknologi gjennom teknologideling, og selvsagt får kjøpe mange forskjellige vestlige våpensystemer.

En rapport i 2026 viste at selskaper kontrollert av utenlandsk kapital var ansvarlig for 54.2% av eksporten av israelske varer, som tilsvarer rundt 47 milliarder dollar eller 450 milliarder kroner rett i lomma på utenlandske kapitalister!

Dette antyder også at utenlandske selskaper har en enorm tilstedeværelse i Israel, og at vestlige stater og transnasjonale selskaper har en betydelig rolle i Israels evne til å projisere makt.

En snakker ofte om økonomisk aktivitet i okkuperte områder, men som historia tydelig viser, er hele Israel et okkupert område — okkupasjon som franske, britiske og amerikanske rikinger, vestlige stater og store transnasjonale selskaper har tilrettelagt for siden slutten av 1800-tallet.

Israel er uten tvil en forlengelse av det samme systemet og de samme aktørene — imperialismen og disse transnasjonale selskapene—som står ansvarlig for stadig større inflasjon her i Norge, og som står ansvarlig for avindustrialiseringa av Norge og vesten, som har degenerert våre produktivkrefter, gjort oss til et samfunn av ubrukelige pappirflyttere og som har svekket våre betingelser for suverenitet og som svekket vår evne til å forsørge for oss selv gjennom vårt eget arbeid og svette.

Den palestinske motstandskampen kjemper mot Israel og derfor også dette systemet, og selvfølgelig skal vi støtte dem i det! Det er de, sammen med resten av motstandsaksen, som i midtøsten kjemper mot dette systemet! De er de ekte anti-imperialistene, anti-globalistene! Må Motstandsaksen seiere mot det globalistiske, imperialistiske, satanistiske sionistprosjektet!

En siste ting! Hva kan vi så gjøre for palestinerne, med tanke på det vi har sagt? Hvordan kan vi stå i solidaritet med Palestinerne? Hvis det jeg har sagt stemmer, at Israel er et produkt og en del av dette degenererende imperialistiske systemet, så må vi motkjempe dette systemet, hvis vi seriøst skal si at vi er solidariske med det palestinske folket. Vi må motkjempe dette systemets institusjoner: ut av NATO, nei til EU! Vi må tilslutte oss de andre som også, ved sida av Palestinerne, materielt motkjemper dette systemet: Russland, Kina, Iran og andre.

Som jeg akkurat sa: Må Motstandsaksen seiere mot det globalistiske, imperialistiske, satanistiske zionistprosjektet! Og må vi seire med dem!

Takk!