I 1959 feiret cubanere nyåret med en stor seier for folket. Det fascistiske USA støttede Batista-regimet ble styrtet av revolusjonære styrker etter fem og et halvt år med kamp med Fidel Castro og Che Guevara i spissen. Cuba var endelig fri og folket hadde makten over seg selv. Cuba ble til en sosialistisk republikk hvor levestandarden skøt i været. Det tok ikke lang tid før imperialistmakten USA startet den økonomiske blokaden i 1960 som pågår til den dag i dag.

Når Sovjetunionen ble ulovlig oppløst i 1991 mistet Cuba sin viktigste samarbeidspartner. Dette førte til at USAs blokade ble enda mer tydelig. Til tross for dette forble Cuba en sosialistisk stat med høyere levestandard på de viktigste punktene enn USA selv. Siden Trump-regimet fikk makten i USA har blokaden blitt intensivert ytterligere.

Venezuela var en viktig samarbeidspartner for Cuba og deres hovedkilde for olje. 3. januar i år utførte USA et kupp på Venezuela og kidnappet den demokratisk valgte presidenten Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores. I begynnelsen av mai i år gikk Cuba tom for olje og det er mangel på ressurser. Dette er et resultat av USAs brutale og menneskerettighetsbrytende blokade.

Norske medier presenterer krisen med å legge skyld på sosialismen istedenfor de som faktisk står bak dette. Mediene prøver å presentere seg som nøytrale nyhetsformidlere, men de vrir og vender på fakta i USAs favør. Det er ikke Cubas skyld at de ikke får være i fred.

For USA er Cuba, som ligger 145 km unna USAs kyst, en bitter og pinlig påminnelse om deres nederlag i 1959. At en liten øynasjon som ligger så nærme den imperialistiske makten greide å frigjøre seg selv og opprette en sosialistisk stat er utilgivelig for de amerikanske fascistene. Cuba har vært, og fortsetter å være, en inspirasjon for hele verdens folk i kampen mot kapitalismen.

Istedenfor å utvikle sitt eget land og gi folket de rettighetene de mangler, velger USA å fokusere på å angripe suverene nasjoner for å opprettholde sin imperialistiske makt. USAs makt er svakere enn på lenge og de blir mer og mer aggressive i et desperat forsøk på å beholde den. De angriper sosialistiske land, og land som ikke underlegger seg ukritisk USA. De kan ikke akseptere eksistensen av en sosialistisk stat, for om en sosialistisk stat får eksistere med frie tøyler kan deres suksess inspirere opprør og revolusjon i de kapitalistiske landene. Om arbeiderklassen i kapitalistiske land skjønner at de kan vinne mot den herskende klasse, så hadde det vært ille ute for det borgerlige diktaturet.

Vi lever nå i en tid hvor klasseforskjellene igjen blir tydeligere for hver dag som går. USA er på dødsleie og forsøker desperat å opprettholde sin imperialistiske makt over verden samtidig som Kina har blitt en stormakt. Sola går ned i vesten mens den står opp i øst. En ny tid i verdenshistorien er på vei. Det er folkets tur å ha makten.

Kamerater, det er på tide at vi forener oss og kjemper for det som er vårt. En sosialistisk fremtid ligger foran oss om vi kjemper for den. En fremtid uten kapitalens profittdrevne utnyttelse er mulig. Vi har ingenting å miste annet enn våre lenker.