Johan Nordahl Brun Grieg ble født 1. november 1902 i Bergen. Grieg ble fra en tidlig alder interessert i litteratur og lyrikk. Med en trang til å oppleve verden reiste han som 18-åring ut som sjømann i 1920, til blant annet Afrika, Australia og Mellom-Amerika. Underveis skrev han dikt om sine opplevelser, og senere romanen «Skibet gaar videre». Videre skrev han for flere aviser og reiste rundt i Europa og til Kina, med en tilbøyelighet til å ende opp der verdensbegivenhetene fant sted.

I 1933 flyttet Grieg til Sovjetunionen i noen år og erklærte seg som kommunist mens han var der. Han observerte også Moskvaprosessene og forsvarte disse senere i 1937 som et nødvendig onde for å beskytte Sovjetunionen mot nazistisk infiltrasjon. Moskvaprosessene dannet grunnlaget for romanen hans «Ung må verden ennu være». I perioden 1935–1940 var Nordahl Grieg formann for foreningen «Sovjetunionens venner», som samarbeidet med NKP.

I 1935 innledet Grieg et samarbeid med teatersjef Hans Jacob Nilsen, og tok med seg inspirasjon fra Sovjetunionens teater til Norge. Grieg skapte dramaer der samtiden ble skarpt kommentert og publikum ble tvunget til å ta standpunkt. Hans Jacob Nilsen sier det best: «Da Nordahl Grieg falt i kampen for sitt fedreland, led norsk åndsliv et stort og uendelig smertelig tap. Vi savner hans varme, rike lyrikk. Det er tomt etter hans stridbare, fengende romaner. Man minnes hans politiske artikler i «Veien frem». Men allermest føles tomrommet etter ham i norsk teater. Når vi ser tilbake på hans skuespill, ser hvordan de vokste i rikdom, i menneskelighet, ser hvordan han for hvert nytt arbeid sikrere og mer overlegent behersket den vanskelige dramatiske konsentrasjon og forkortning, når vi tenker på hans mesterverk «Nederlaget» og hans ufullendte store skuespill om Wergeland, da forstår vi fullt ut hva norsk teater tapte i ham.»

Skuespillet «Nederlaget» ble skrevet sommeren 1936, og handlet om kommunardoppstanden i Paris i 1871 og om strategier i den revolusjonære kampen. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 1937, og regnes som et av hans viktigste stykker.

I 1936–1937 ga Grieg ut tidsskriftet «Veien Frem». Her presenterte han det valget han mente folk hadde: enten fascistisk tilintetgjørelse av all kultur eller frigjøring av alle i et klasseløst samfunn. I 1937 dro han også til Spania som krigskorrespondent under borgerkrigen.

Da Norge ble angrepet under 2. verdenskrig, deltok Nordahl Grieg i gulltransporten som reddet det norske gullet fra nazistene. Grieg skriver om dette i reportasjesamlingen «Flagget».

Under resten av krigen skrev han krigsdikt fra London, som jevnlig ble lest opp på London radio. Diktene var en inspirasjon for det norske folk og en oppfordring til å fortsette å kjempe. De ble sett på som en stor inspirasjon for den norske motstandskampen og for alle nordmenn ellers i verden.

Nordahl Grieg døde tragisk i kampen mot nazismen da han som krigskorrespondent dekket en bombekampanje mot Tyskland. 2. desember 1943 ble flyet han var om bord i skutt ned over Potsdam.

NKP minnes kommunisten Nordahl Grieg og hans enorme kulturelle og lyriske bidrag til verden.